Derfor kan hastighetsvisninger være forskjellen mellom liv og død

Fartsdisplay, også kalt «Din Fart»-skilt, har eksistert på det nordiske veinettet i over 20 år. Fra tidligere å primært bli brukt som midlertidig tiltak ved veiarbeid eller i boligområder, brukes fartsdisplay i dag også som permanent fartsdempende løsning utenfor skoler, ved innfart til byer og sentrumsmiljø, bolig- og industriområder.

Et fartsdisplay regnes som et fartsreduserende tiltak, og omtales gjerne som et «mykt tiltak», da det ikke er basert på noen fysiske hindringer i veien. Ved å måle kjøretøyets fart og vise dette i sanntid på displayet, har fartsdisplay snarere effekten av å minne sjåføren på at det går for fort, i stedet for å påvirke kjøretøyet fysisk. Siden fartsdisplayet ikke påvirker det fysiske miljøet, påvirkes ikke tilgjengeligheten for utrykningskjøretøy, eller arbeidsmiljøet til yrkessjåfører som bussjåfører, på samme negative måte som fartshumper, hindringer eller innsnevringer.

Den offentlige presentasjonen av kjøretøyets fart er nøkkelen til fartsdisplayets effekt. Flertallet av sjåfører som kjører fort, gjør det av ubetenksomhet. Ved å gi beskjed til sjåføren om at farten er for høy, blir sjåføren minnet om gjeldende fartsgrense, og kan tilpasse farten. Et fartsdisplay fungerer også gjennom en type sosial kontroll; man vil ikke offentlig vise at man kjører for fort, og reduserer dermed farten. I boligområder, mindre lokalsamfunn og utenfor skoler er denne effekten ofte ekstra stor, fordi sjåførene her i de fleste tilfeller selv bor i området, eller har barn på skolen.

I og med at effekten av fartsdisplayet er knyttet til vist hastighet, er det viktig at fartsdisplayet har store, tydelige tall eller meldinger, og at skiltets oppdateringsfrekvens er høy, slik at fartsreduksjonen blir synlig.

Gjennom årene har effekten av fartsdisplayet vært studert og evaluert i en rekke ulike studier. I en langtidsevaluering av et fartspåminnende skilt i Rävlanda kommune i Sverige, viste fartsmålinger utført av det svenske Trafikverket (daværende Vägverket) at gjennomsnittsfarten ble redusert med 6-7 km/t (ca. 20%) i en 30-sone, og at effekten holdt seg etter tre år. I 2018 ble det gjort en omfattende studie på fartsdisplayet Evolis Solutions ved McGill University i Canada. Studien viste at fartene ble redusert med gjennomsnittlig 19,2% når displayet var aktivt. Lignende resultater finnes i en svensk litteraturstudie Statens väg- och transportforskningsinstitut har utført vedrørende fartsreduserende tiltak (VTI notat 17-2011).

En fartsreduksjon på mellom 6-10 km/t høres kanskje ikke så mye ut, men i hastighetsområdet mellom 30-50 km/t kan det være forskjellen på liv og død. En ubeskyttet trafikant som blir påkjørt i 50 km/t risikerer å dø i 90% av tilfellene, mens en ubeskyttet trafikant som blir påkjørt i 30 km/t har 90% sjanse for å overleve.

Hvis du måtte bestemme – hvor ville du installert fartsdisplay?